Kan hende du har hørt begrepet mange ganger, men ikke forstår betydningen. Enten du selv har opplevd dette eller at du i egenskap av kreditor har opplevd dette. La oss forklare:

En inkassosak ikke sendes til rettsapparatet, men det er veldig vanlig om det skyldige beløpet er høyt eller det ikke oppnås kontakt med den som skylder penger.

Det man oppnår er ofte to ting:

  1. Bryte en foreldelse som vanligvis er 3 år fra fakturaforfall.
  2. Få et lønnstrekk eller pant i noe av verdi. Finner namsmannen at personen/firma ikke eier noe eller det er mulig med lønnstrekk, vil rettsdokumentet returneres med «intet til utlegg» og dette gir også en slik betalingsanmerkning.

Merk at det ikke finnes en beløpsgrense.

En rettslig prosess er kostbar, og det påløper et rettsgebyr som tilfaller staten. Utover rettsgebyr, får inkassoselskapet et tilleggssalær for å skrive rettsdokumentet og å fremskaffe underlag.

Om sluttkunde har innsigelse mot kravet og kunden opprettholder kravet, er det en uløselig konflikt og saken vil sendes til forliksrådet. Rettsapparatet avgjør skyldforholdet etter at begge parter har blitt innkalt og fått fremsatt sine påstander. Denne avgjørelsen kan ankes.

Har du inkassosak under behandling og ikke tar kontakt, så kan du risikere en slik pågang som også fører til betalingsanmerkning. MAIK inkasso oppfordrer alle til å ta kontakt selv om man ikke har penger på konto på tidspunktet. Det er aller viktigst å få en dialog for en fremtidig, men nær løsning.

Unngå at kravet øker i beløp. Unngå betalingsanmerkning. Ta kontakt med inkassoselskapet. MAIK inkasso vil alltid lytte og forsøke å få til en løsning.

Med hilsen

Tove i MAIK inkasso

MAIK inkasso – med kunden i fokus!